Blåbærtur til databutikken

For noen dager siden postet jeg på Facebook at Datakjeden skal etablere seg i den gamle lokalbutikken. Området jeg bor i er ganske tungt befolket, og kan kanskje ikke kalles landet lenger. Men fra mitt hus er det bare beitemarker og gårdsveier nesten helt fram til den gamle butikken. 

Dermed foreslo jeg at til sommeren kunne jeg gå barbent gjennom mitt paradis, mellom hestelort og hvitveis, - nesten helt fram til databutikken. En facebookvenn lanserte dilemmaet mellom blåbærtur og datatur. Mitt svar var at det heller burde kombineres. Det bildet fikk jeg ikke ut av hodet. 

Døren til databutikken gikk opp. Inn kom en liten gutt. På føttene hadde han ingenting. De var svarte av jord og skitt, langt opp etter anklene. Gutten hadde en kortbukse i dongeri. Den var slitt og taggete i kantene. Videre en gammel blekrød t-skjorte og et lyst bustete hode. Under nesa var det en gul stripe på ene siden. Den var kommet for langt ned til at det var mulig å dra den opp igjen, selv om gutten forsøkte. 

I venstre hånd hadde han et lite blikkspann. Det var tomt. Men det var hevet over enhver tvil hva spannet var til for. Over alt på gutten var det blå og lilla bærflekker, ikke minst rundt munnen. 

-Jasså gutt, er du på blåbærtur? spurte jeg.

-Nei, sa gutten. 

Han kikket rundt seg. Jeg håpet han ikke tok på for mye.

-Du har vel i alle fall vært på blåbærtur? 

Gutten svarte ikke. Han gikk rundt og kikket, opp og ned alle hyllene. Butikken var ny, den hadde vært matbutikk før.

-Du lurte vel litt på hvordan det ser ut her inne, du?

Gutten så rart tilbake på meg, men fortsatte sin langsomme vandring rundt i lokalet. Føttene satte mørke merker på de hvite flisene, steg for steg, fra hælen og ut til alle tærne.

Til slutt var han framme ved disken. Han lente seg mot den, og satte to fingre mot kanten. 

-Hva heter du da?

Gutten enset ikke spørsmålet mitt.

-Eg skal ha en USB-kabel med signalforsterker. Den må være fem meter. Og så lurte eg på om dere har fått den der nye portable harddisken til Acer. Eg kan issje se’an. Og så synes eg dere skulle hatt flere Joysticker, eg vil iaffall ha flightsticken til Saitek.

Jeg summet meg raskt, og fant USB-kabelen.

-Stemmer det om harddisken, sa jeg. -Jeg tror vi får den neste uke. Saitek fører vi ikke, men jeg skal se hva vi kan få inn ellers.

Gutten rakte stumt fram en femhundrelapp. Den så helt ny og ubrukt ut. Men over ansiktet til Sigrid Undset var det en diger blå flekk. Jeg stusset.

-Eg har sotte på’an, forklarte gutten.

-Ok, sa jeg, tok imot seddelen, og gav han vekslepengene tilbake.

Gutten holdt fram spannet. Jeg la USB-kabelen i. Så gikk han uten å si noe mer. Om han hadde gått rett inn i en barnesang på andre siden av døren, hadde jeg ikke stusset. Men hva skal man med USB-kabel med signalforsterker der?