Kalkun i ovnen

Det står en kalkun i ovnen. Den veier seks kilo. Den er økologisk, og var ikke bare fugl, men også ganske dyr. Det var den eneste jeg fant stor nok, selv om det var fjerde butikken. Norsk handelstand vet alt om Halloween, men ingenting om thanksgiving. Svaret jeg fikk andre steder jeg spurte, var “ikke ennå”. Korteste tiden jeg kunne handle for å få tint fuglen, og de sa “ikke ennå”. De mente nok jul og nyttår. Jeg misunner ikke amerikanere i norske utkantstrøk, som må ha kalkun i november.

Det er altså thanksgiving på norsk i dag. Mange, både kolleger og folk ellers i bibelskolemiljøet har vært over there. De har gjerne tilbragt ett, to, eller tre år på bibelskole og praksis i California. Dermed har de opplevd thanksgiving ikke bare på film, men i levende live. Der borte er dette en høytid vel så stor som julen for mange. Barna har en uke fri fra skolen, de voksne på selve dagen, og gjerne fredagen imellom. “Alle” reiser hjem, alle samles. Dette ville mine kollegaer ha med seg hjem. Resultatet er en stor thanksgivingfest i dag, for andre året på rad.  Elever, stab, frivillige, kontakter, 50-60 stykker. (forts.)

Jeg sa først nei til å steike. Jeg syntes utfordringen var litt for drøy. Men det trengs en hel liten flokk med store fugler til så mange. Dermed fikk jeg oppringing fra en kvinde som sa hun hadde veldig stor tro på meg. Jeg lot meg overtale, og hun hadde nok rett. Jeg har kledd kreaturet i baconskiver, med tannpirker som feste. Et triks jeg lærte i Sunnfjord. Det forhindrer uttørring av det store fuglen de tre timene den må sitte inne, håper jeg. 

Jeg skjønner mine kolleger godt. Det er fint med thanksgiving. Ikke bare festen og maten, men selve markeringen. De kristne høytidene er julen og påsken i Norge. Jesu fødsel, død og oppstandelse. Det hadde vært fint med takken også. Så peker høsten både bakover på det vi har fått, og fram mot det som skal komme. Butikkene våre maser om jul helt fra oktober. Jeg tipper at med thanksgiving måtte de ha fordelt det litt. Det hadde vært greit med høstblader og hvitt kjøtt i butikkene istedenfor julemarsipan tidlig om høsten. 

Jeg har fri fra jobben i dag. Har hatt en liten rusletur over frosne bøer. Roen senker seg ettersom steikelukta øker her på kjøkkenet og dagslyset svinner utenfor. Om halvannen time befinner fuglen seg i baksetet på vei inn til byen, innpakket i sølvpapir og Bergens Tidene. Jeg tror det blir bra. 

Jeg har fått tips fra en ekte amerikaner at restene dagen etter nesten er det beste. Skal prøve å få med meg litt hjem i kveld.




Kvelden gjennomført. Jeg skar opp kalkunene side ved side med en ekte Alaska-amerikaner... Har skroget av min fugl med meg hjem. Takk til dere to som fikk dette til å skje! :)