a wild goose chase

Snakket med en walisisk prest i helgen, og fikk der en av de kjedelige realitetsorienteringene som følger med livet. Det gjelder det populære uttrykket "Wild Goose", om den gamle keltiske spiritualiteten.

En historie jeg har lest om opprinnelsen for uttrykket går slik, og jeg har dessverre spredd den videre: På keltisk tid hadde de ikke duer. Dermed måtte de finne en annen fugl som symbol for Den Hellige Ånd som senket seg over Jesus da han ble døpt av døperen Johannes. Valget falt på gåsen. 

Dermed oppstod uttrykket vill-gås som et kraftfullt uttrykk for den friske åndeligheten hos kelterne. De som satte seg i skinnbåter og lot det stå til, bl.a. til Selje på norskekysten. Se for deg en vindfull morgen et sted på andre siden av Nordsjøen. En flokk gjess løper noen raske skritt langs bakken og tar av. Med sterke vingeslag halser de mot øst, og forsvinner snart i det gule morgenlyset.

Men i følge min keltiske venn er "Wild Goose" ikke gammelt keltisk. Iona-bevegelsen er en nåtids-bevegelse som henter inspirasjon fra det man mener er det opprinnelige keltiske. Grunnleggeren av det moderne Iona-fellesskapet på historisk grunn, tok i bruk uttrykket.

Men han er ikke opphavet for opprinnelseshistorien om duen og gåsen. Jeg har alltid hatt en liten uro for den forklaringen: Hvorfor i all verden skulle de ikke ha duer på de britiske øyene på 5-600-tallet? Typisk eksempel på at når en historie er god nok, er det likevel vanskelig å gi slipp på den. Mange år etter, har jeg liten peilig på hvor jeg først leste det.

Selve uttrykket "wild goose" kunne jo vært gammelt. Googler man rundt på nettet, slås det enkelt og greit fast at dette er et originalt uttrykk fra den tiden. Jeg er nok ikke alene om å ikke ha sjekket kildene. Det er så massivt at jeg nesten lurer på om den walisiske presten har rett. Men han har studert sitt eget folks historie, og var sikker i sin sak. Jeg har ikke grunn til å tvile på ham.

Men ifølge samme walisiske prest finnes et annet symbol hos Kelterne. Og dette skal være autentisk for Den Hellige Ånd hos dem: Sommerfuglen! Ikke så verst bilde det heller. Flere som tenker på filmen Avatar, og hovedpersonen der som ble anerkjent av lette flyvende frø?

Et raskt søk på nettet avslører at uttrykket "a wild goose chase" var noe Shakespeare befestet i det engelske språket, i selveste Romeo og Juliet. På norsk kan vi gjøre det om til; "like nytteløst som å løpe etter en villgås for å fange den". Er det her "det keltiske" uttrykket er hentet fra? I tilfelle har det fått nytt innhold. Som kristne tror vi at vi har Den Hellige Ånd. Vi er bolig for noe som ingen kan fange. Jesus sier: "Vinden blåser dit den vil, du hører den suse, men vet ikke hvor den kommer fra" (Johannes 3).

Villgås-uttrykket er uansett godt, vi behøver ikke hive det vekk. Om det er nytt, behøver det ikke være mindre relevant. Det må være en grunn for at uttrykket har blitt så populært. Det beskriver noe vi kan kjenne igjen. Villskapen, kraften og friheten som kan følge med Den Hellige Ånds virkning. Det handler vel mer om å være etterrettelig om en gammel del av kirkehistorien som vi ikke kjenner så mye til.